Høvik − Blommenholm − Løkeberg skolekorps har en historie som går tilbake til 1911. Det hele startet da den lokale husmorforeningen tok initiativ til å stifte et guttemusikkorps ved Høvik skole.
Korpset, som var det første i Bærum, klarte imidlertid ikke å bestå lenger enn til 1915, og instrumentene ble solgt.
Ny giv:
I 1924 klarte Lærer Nils Lauritz Nilsen Wold å finansiere nye instrumenter, slik at korpset kunne starte opp igjen, og Wold var korpsets første dirigent fra oppstarten og frem til 1937. Lærer Wold var korpsentusiast og var også i mange år styreformann for Norges gutte- og ungdomskorps forbund, som i dag er Norges Musikkorps Forbund, der HBL-korps er medlem. For sin innsats for korpsbevegelsen fikk Wold Kongens fortjenestemedalje i 1952. Det første styret ble valgt 7. mars 1924, og dette regnes som korpsets stiftelsesdag. Etter hvert som guttene ble eldre, ble Høvik ungdomskorps stiftet.
I 1932 ble det også stiftet et eget strykeorkester ved skolen. I 1935 meldte korpset seg inn i Norges Landsforbund av Gutte- og Ungdomskorps, og 17. mai 1937 ble korpsets første banner innviet. Aktiviteten fortsatte frem til andre verdenskrig (1940−1945) som avbrøt den vesentligste delen av musikkaktivitetene for en tid.
Etter krigen startet musikklivet opp igjen, og korpset og strykeorkesteret dannet en felles organisasjon: Høvik Skolemusikk. Medlemstallet i de første årene etter krigen var stabilt med rundt 30 i korpset og 20 i strykeorkestret, i tillegg til aspirantene.
Utover på 1950-tallet ble skolemusikken vesentlig forsterket. Ikke minst kom foreldrene mye sterkere på banen, og det ble stiftet en mødreforening under navnet Høvik Skoles Musikkvern. Formålet med foreningen var å gjøre driften av skolemusikken lettere, både økonomisk og administrativt.
På 1960-tallet ble det åpnet for at jenter også kunne begynne i skolemusikken. I 2010 var jentene i flertall i skolekorpset.
Innflyttingen til Bærum var meget stor på 1960-tallet, og Høvik skolekrets måtte deles. En ny skole ble bygget på Blommenholm, og spørsmålet ble da om denne skolen skulle ha sitt eget skolekorps. For å sikre god rekruttering, ble det bestemt at elevene ved Blommenholm skole skulle tas opp i Høvik skolekorps. Siden Høvik skole kunne avse et fast rom til korpsets virksomhet, ble øvelsene lagt der.
I 1964 fikk korpset ny fane av Musikkvernet i anledning korpsets 40-årsjubileum.
Frem til 1965 var korpset underlagt Høvik skoles årsmøte, men ble senere selvstendig med eget årsmøte og egne lover og egen korpsleder. Men fremdeles var korpset og strykeorkesteret organisert sammen.
I 1972 ble det besluttet å skille korpset og strykeorkesteret, men den administrative drift og økonomien var fremdeles felles. Samme år ble korpsets navn endret til Høvik og Blommenholm Skolekorps. I denne perioden deltok også korpset i kretsens musikkonkurranser, med godt resultat. Korpset vant 3. ærespris i 2. divisjon i 1971 og 2. ærespris i 1.divisjon i 1972.
I 1969 overtok Tore Jacobsen som dirigent, og han gjorde en stor innsats i 13 år, helt frem til
31. januar 1982. I denne perioden hadde korpset fin musikalsk fremgang.
1980-tallet var en fin tid for korpset med god rekruttering og høyt musikalsk nivå, samtidig som man hadde et godt sosialt miljø. Korpset hadde flere sommerturer utenlands som var svært populære blant musikantene.
Utover 1990-tallet fikk korpsbevegelsen i Norge generelt en svakere rekruttering. Høvik og Blommenholm Skolekorps fikk også merke dette. I deler av denne perioden var medlemsantallet lavt, og i den verste perioden ble det diskutert å legge ned korpset. Heldigvis gjorde man ikke det, og rundt år 2000 økte rekrutteringen igjen, blant annet som følge av at Løkeberg Skole ble bygget, og elever herfra også ble tatt opp i korpset. I 2006 ble korpset navn endret til Høvik – Blommenholm – Løkeberg Skolekorps (HBL).
Rekrutteringen ble stadig bedre, ikke minst etter at korpset, i regi av hoveddirigent Anette Aalerud Seim, startet prosjektet «Korps på SFO». Her fikk andreklassingene en gang i uken lære om korps og instrumenter i SFO-tiden i et program over 8 uker, hvor de deretter kunne melde seg inn i korpset.
Korpset feirer i år (2024) sitt 100-års jubileum og har aldri hatt flere musikanter, med 109 musikanter. Musikantene er relativt jevnt fordelt på de tre skolene, og er gruppert i aspirantkorps, juniorkorps og hovedkorps. Hver av gruppene har sin egen dirigent. I tillegg har hovedkorpset en egen gruppe med de eldste musikantene, under navnet TAM (Tvunget Av Mor). Denne gruppen øver en time ekstra i uken med eget repertoar og egne spilleoppdrag.
Korpset har mange spilleoppdrag årlig, med 17.mai som et tradisjonelt høydepunkt. I tillegg har korpset hvert år høst- og vårkonsert, julekonsert, konserter på skolene og diverse andre oppdrag, i tillegg til den faste, årlige sommerturen.
Korpsets økonomi er velordnet, og driften finansieres i hovedsak gjennom foreldreinnsats i form av to årlige loppemarkeder på Løkeberg skole. Loppemarkedene har utviklet seg til å bli blant de beste i distriktet med godt vareutvalg, god kvalitet på loppene, gode vafler og en hyggelig atmosfære. Selv om en loppehelg kan være strevsom for foreldrene, er det også en hyggelig og sosial aktivitet som involverer hele den store korpsfamilien med store og små.
Korpsets fremtid er meget positiv, både når det gjelder rekruttering, det musikalske nivå, sosial trivsel og ikke minst et tett og godt samarbeidet mellom de tre skolene og med Bærum kulturskole.